Romerike Historielags historie

«Historielag for Romerike. Møte på Jessheim.
Vi innbyr til å danne et historielag for Romerike og til samling på Jessheim søndag 1. august kl. 5 til det første møte. Det er en sterk sans i mange av bygdene våre nå for bygdehistorie. Vi bør arbeide sammen, lære av hverandre og utnytte hjelperne våre best mulig.
Historikere og andre folkegranskere planlegger nettopp nå en stort anlagt undersøkelse av Romerikes fortid. Til dette trenger de romerikingenes interesse og støtte. La oss gå fagfolk i møte og også nytte dem ut for våre bygdetiltak, så vi kan få noe ut av den historiesansens besøkelsestid, som vi akkurat nå har.
Vi innbyr til Jessheim alle som arbeider eller planlegger arbeid for bygdehistorie, men også alle som er interessert i eller vil bli det. På møtet vil konservator, dr. Jan Pettersen fortelle om de siste gravfunn i Ullensaker, professor dr. Edvard Bull vil trekke opp linjene i Romerikes historie, ellers har Ullensaker bondeungdomslag lovt å greie med selve møtet.»

Oppropet var undertegnet av sogneprest Eivind Berggrav Hurdal, bonde Ole Jahr Fet, bonde og ordfører Erik Haga, Nannestad, lærer Aage A Vold, Nes, bonde og bygdebokredaktør Hans Nesten, Ullensaker, folkehøgskolebestyrer Jon Sørensen, Eidsvoll, lærer og klokker Johan Andersen, Sørum og bonde Johan Kjus, Skedsmo. 300 damer og herrer fra 10 romeriksbygder møtte. Det var foredrag som nevnt i invitasjonen, og lover for historielaget ble vedtatt.

Til styre valgtes formennene i de lokale historielag, nemlig: lærer Vold, Nes, gårdbruker O Jahr, Fet, ordfører Erik Haga, Nannestad, gårdbruker Johan Kjus, Skedsmo, gårdbruker Nesten, Ullensaker, og som formann valgtes sogneprest Berggrav, Hurdal. Og så var man i gang!

Fra stiftelsesmøtet på Jessheim 1. august 1920. Deltagerne er her oppstilt foran Herredshuset, hvor de tok den viktige beslutningen om å danne et historielag for Romerike.

I innledningen til den første årboka, skriver lagets første leder Eivind Berggrav (1884-1959) følgende: «Det må være noe i veien med folk som ikke bryr seg noe om å vite åssen bestefaren deres eller oldefaren var. Slike mennesker fins. Det fins andre som blir lik en harehund på los når de oppdager muligheten av å få litt mer greie på åssen det var med våre før i tida. Den slags mennesker får somme tider uventede gleder. Romerike Historielag ble stiftet for disse og for å øke deres glede. Alle som har en liten los - hjertelig hilset!» 

100-årsjubileum
Lagets 100-årsjubileum ble markert med en flott jubileumsfeiring på Raknehaugen 13. august 2022 med stort frammøte. Se videoer.


Romerike Historielags ledere 
De første lederne var ikke tilknyttet noe lokallag, fordi disse først ble stiftet i 1950-årene. 

Huset ligger på garden Skedsmovollen like ved Skedsmo kirke, fra 1883 prestegard i Skedsmo. Historielaget holder hus i sidebygningen. Dette er det eldste huset på garden og stammer fra den tida da den var gjestgivergard. Første etasje er fra 1700-tallet, kanskje delvis enda eldre. Denne består av to tømrete hus bygd tett inntil hverandre. Den breie midtveggen i huset der de to endeveggene møtes, viser fortsatt at huset er sammenbygd. Begge de opprinnelige husa hadde tradisjonell grunnplan med ei større stue og to små kover ved sida av. Andre høgda ble påbygd rundt år 1800. Den opprinnelige grunnplanen nede og oppe er stort sett bevart. Det samme er mange dører, paneler, listverk og andre bygningsdetaljer. Huset ble fredet i 1992.
 
Grunnplan første etasje. Denne bygningen var hovedbygning på garden til rundt 1840. Garden hadde da vært lensmannsgard siden 1802, og lensmannen bodde i dette huset. I 1841 ble Skedsmovollen sorenskrivergard, og det var kanskje da det ble satt opp ny hovedbygning. Sidebygningen ble kontorbygning og seinere forpakterbolig etter at garden ble prestegard. Den var bebodd til 1980, året før Romerike Historielag ervervet huset.

Historielaget har istandsatt huset og tilbakeført det der det var riktig. Dette skjedde stort sett ved å fjerne nyere lettvegger for å få tilbake opprinnelig størrelse på romma. Nødvendige utbedringer som utskifting av vinduer og panel er godt dokumentert, og dels markert ved at nytt og gammalt har fått ulik overflatebehandling. De fleste romma har bare gammel panel og annet utstyr. De er malt med farger som har framkommet etter grundige fargeundersøkelser.

Ved den første istandsettinga ble det gravd ut ny kjeller under den midtre delen. Denne kjelleren rommer garderobe, toaletter og brannsikkert magasin. I det gamle spiskammeret er innredet brukskjøkken, mens kjøkkenet med stor kjøkkenmur (grue) er møterom - slik kjøkkena alltid var samlingspunkt på gardene før. De øvrige romma nede er tatt i bruk til kontor og bibliotek. Romma oppe er møterom og utstillingsrom.
Med sine 1700- og 1800-talls paneler, dører og farger gir huset ei fin ramme for historielagets mange aktiviteter. Huset er mye brukt, både til møter og andre tilstelninger, og ikke minst av besøkende som bruker biblioteket og arkivet i egen gransking i slekts- eller lokalhistorie. 

Tidligere leder Eivind Strømman og nåværende leder Tom Halvorsen, fotografert på Historielagets hus.