Lokalhistorie

I Skytilen nr. 2 -2023 er det to tillegg til bladet som legges her på hjemmesiden 
Skytilen nr. 2 - 2023
* Se Skytilen nr. 2-2023
* Tillegg: Foredrag ved Nittedal Historielags 70-årsjubileum, se PDF-fil nedenfor
* Tillegg: Kommentarer til artikkel om Bystigen, se PDF-fil nedenfor

 

Hans Madssønn Stalsberg i Skedsmo – sagbrukskonge på 1600-tallet 
Det er ennå ingen som helt har klart å løse Hans Madssønns familieforhold. Per Otto Asak har tidligere gjennomgått flere artikler vedrørende Hans Madssønn, og hans intensjon med denne artikkelen er å komme med en ny vurdering som kan føre til en ny konklusjon om Hans Madssønn og hans nærmeste familie. Les hele artikkelen


Stor feiring av Karoline Gystads bursdag 11. mai 2013
Omkring 100, derav ca. 20 familiemedlemmer, møtte opp ved Furuset kirke lørdag 11. mai 2013 for å markere at Karoline Gystad var den første kvinnelige representant i Ullensaker herredsstyre. Se Ullensaker Historielag for mer informasjon, og les også Sverre Støveruds foredrag «Hvem var Karoline?».

 

Kampen for alminnelig stemmerett og politisk deltaking av kvinner i Nannestad før 1913
Lina Nordby, født Nielsen, var født på Asak i Sørum i 1847, som nummer 9 i en søskenflokk på 12.
Faren Anders Nielsen var den andre ordføreren i Sørum etter at formannskapslovene kom. Bl. a. var han meget opptatt av at kommunikasjonene måtte bedres mellom bygdene og byen, var engasjert i fellesfløtingen i Glomma. Og ikke minst så var spørsmålet om Norges forhold til verden omkring oss hele tiden på dagsorden på 1800-tallet. Samfunnsspørsmål var en helt naturlig del av hverdagen i ungeflokken på Asak ved siden av den daglige føda. Lina ble den første kvinne innvalgt i Nannestad Kommunestyre.

Nannestad Kommunestyre 1907-1909. Lina Nordby i 1. rad til høyre. 
Fra kvinnerettsspirer via Nannestad Kvindesagsforening og stemmerett til Nannestad Sanitetsforening.
Les i vedlegget hva Haagen Skjennum forteller om sin oldemor Lina Nordby, og andre betydningsfulle kvinner i Nannestad.


Sundstedet Leirsund
 
Skedsmo historielag, Leirsund Velforening og Skedsmo kommune gikk sammen om etablering av park og minnesmerke ved det gamle sundstedet i Leirsund. Veien forbi stedet er merket som en del av pilegrimsleden mellom Oslo og Trondheim. 
Minnesmerket er utformet etter idé fra den lokale kunstner Eli Møller, som har kalt skulpturen «Att og fram». De lokale håndverkere Vegar Røhme og Jens Torbjørn Asak har laget minnesmerket. 
Ved minnesmerket er det satt opp en informasjonstavle som forteller om historiske hendelser ved sundet. En seremoni fant sted søndag 28. oktober 2012, der varaordføreren i Skedsmo, Boye Bjerkholt, foretok den offisielle avdukingen. Avdukingen vakte stor interesse blant stedets befolkning, og om lag 250 mennesker var tilstede. Til stor glede for de fremmøtte ble det gjennomført en enkel rekonstruksjon av den dansk/norske konge Christian den 6.s ferd over sundet i 1733. Skedsmo dragonkompani og lokale ryttere deltok i opptoget. 
Etter seremonien var det en tilstelning i Leirsund velhus, der det ble holdt et bildekåseri om oldtidsveien gjennom Leirsund, og sangkoret «Over Enga» underholdt.

Gårds- og stedsnavnet Asak

Asak i Skedsmo, sett fra Kjus. 

«Asak-navnet og tolkningen av dette har interessert lingvister i snart 160 år. Hvorfor har dette navnet vekket slik interesse? Kanskje har man ant at gårdene har en spesiell historie og at navnet kunne fortelle noe om dette.» Dette skriver Falkenhaug innledningsvis i sin artikkel, som publiseres i sin helhet her. Med alt som skjer på Romerike nå, er det interessant å lese om Asak som gårds- og stedsnavn. Dette navnet finnes både i Skedsmo, Sørum, Berg i Halden, Røyken, samt Sverige.
Tore Falkenhaug skriver videre i sin artikkel: «Våre gamle gårds- og stedsnavn gir historisk identitet til gårdene og til stedene, og rett tolket bidrar de til vår forståelse av hendelser og virksomheter i vår fortid så vel lokalt, regionalt som nasjonalt.

For enkelte av våre gårdsnavn kan det virke som om opprinnelsen ligger skjult i en fjern tid, og språklig så langt tilbake at en tolkning kanskje aldri kan bli nådd. Men det er åpenbart ikke lett å avstå fra tolkninger av navn selv om de vanskelig lar seg avkode. Avanserte hypoteser på svakt underlag bør da settes på prent med stor forsiktighet og forbehold. Har de kommet inn i skrifter og bøker der de brukes som referanser, blir de fort absolutte sannheter som blir vanskelige å rokke ved. Gårdsnavnet Asak som ofte har blitt diskutert, ser ut til å være et slikt navn. Mange tolkninger av opprinnelse og betydning har blitt framlagt.»

Les hele artikkelen i PDF-filen nedenfor.