«Romerike Historielag gjennom 100 år 1920 – 2020»

«Romerike Historielag gjennom 100 år 1920 – 2020»

Publisert av Lillian Mobæk den 19.11.20. Oppdatert 22.11.20.

Jubileumsboka er klar og ankommer Historielagets Hus 26. november. Den kan bestilles nå. Les Sjur Harbys bokanmeldelse «100 år. Hva nå?» 

Fra bokas innhold: 
* Fra «Bondesamfunn til bygdesamfunn» - av Jan Erik Horgen
* I folkemøtenes tid 1920 - 1950 - av Svein Sandnes
* Organisering, lokallag og årbok 1950 - 1970 - av Lene Skovholt
* Organisjonsutvikling og medlemsvekst 1970 - 1990 - av Asbjørn Langeland
* Brei aktivitet, demokratisering, samfunnsaktør 1990 - 2020 - av Jan Erik Horgen
* Romerike Historielag og framtida - av Lillian Mobæk
* Presentasjon av lokallaga
* Dessuten mange signerte rammetekster. Redaksjon: Lene Skovholt og Grete Andersen. Les mer om boka her

 

Sjur Harbys bokanmeldelse: 

100 år. Hva nå?
Hva blir oppgaven til landets lokalhistorielag fremover? Nylig utkom jubileumsboken til Romerike Historielag der flere forfattere gjør opp en status for 100-åringen. Hva har det vært til nå, og hva kan det bli til fremover? I hvilken grad bør historielagene speile samtiden og under hvilke forhold fungerer de best?

La det være sagt med en gang, jeg er ikke selv medlem i noe lag, selv om kulturarv er mitt arbeidsfelt. Hvorfor? Fordi jeg ofte har savnet en mer offensiv holdning fra historielagene i forhold til kulturarvens verdi og betydning i det offentlige ordskiftet. Et raskt blikk på norske tettsteder og bygdesentre illustrerer mitt poeng. De ser stort sett ikke ut, herjet med som de er av etterkrigstidens eiendomsspekulanter og vekstkåte politikere. Ville det sett slik ut om lokalhistorie og kulturminner ble regnet som et viktig samfunnsanliggende? Neppe, og vi behøver ikke reise langt for å se at virkeligheten er en helt annen. 

Med andre ord; kulturarv handler om verdier og prioritering, derfor også om politikk. Politikk er å ville. Og minnes det som har vært er ikke nok om du vil forme fremtiden. Men er det det historielagene egentlig vil?   

Historielagene i Norge er så tallrike at vi kan snakke en folkebevegelse. Rundt 380 av dem er organisert gjennom Landslaget for lokalhistorie. Det gir 73 000 medlemmer på landsbasis.  Til sammenligning har Fortidsminneforeningen 7 000 medlemmer. Årlig utkommer det dessuten et stort antall årbøker og medlemsblader i deres regi, i tillegg til bygdebøker og annen stedegen litteratur. Lokalhistorie selger godt og fenger mange. 

Jubileumsboken er interessant lesning. Ikke bare for folk som bor på Romerike, men for alle som steller med historie og kulturarv i lokalmiljøet sitt. Den lykkes med å gjøre lokale utfordringer gjenkjennbare nasjonalt. Når forfatterne reflekterer rundt 100-åringen er det derfor relevant langt utover deres eget nedslagsfelt. 

Romerike Historielag har i dag 17 lokallag og ble etablert under et folkemøte på Jessheim den 1. august i 1920. Den gang sto Norge fremdeles i nasjonsbyggingens tegn, selv om det både nasjonalt og internasjonalt, kulturelt, politisk og økonomisk var turbulente tider. Folkeopplysningstanken dominerte, vi skulle løfte i flokk, det var som land vi skulle bli sterke, ikke som enkeltindivider. Historielagenes rolle var å se det nasjonale i den lokale historien og fagmessig registrere, dokumentere og formidle forfedrenes spor i nasjonens tjeneste. Kjente kulturhistorikere reiste rundt på foredragsturneer i dette ærend. Og Romeriksbygdene ble godt besøkt av samtidens store navn.

Bildet fra folkemøtet på Jessheim 1. august 1920 viser en tallrik forsamling. Over 300 mennesker skal den gang ha møtt frem til begivenheten. Men bildet forteller også noe mer. Det er god aldersspredning og langt mellom de grå hodene. Dette i kontrast til dagens situasjon der gjennomsnittsalderen på medlemmene opplyses å være rundt 60 år.

Hvordan skal historielagene møte fremtiden? Boken gir ikke noe entydig svar, men den er svært nyttig lesning til den som vil forstå frivillighetens oppkomst, kår og utfordringer i dagens Norge.                                                                                                                
Sjur Harby

Sjur Harby
Sjur Harby er skribent og kommentator og har gjennom årene arbeidet med kulturarvsrelaterte spørsmål ved en rekke institusjoner. I dag driver han rådgivning til eiere av eldre bygningsmasse og kulturhistoriske anlegg gjennom firmaet Disen Kolonial i Løten.



Tom O. Halvorsen, leder i Romerike Historielag, skriver: 
Sjur Harby setter fingeren på noe som er viktig for framtiden. Samfunnsengasjement. Paraplyorganisasjonen Romerike Historielag ser et økende samfunnsengasjement i lokallagene, og som paraply er det viktig å bidra til dette. Uttrykk som stedsidentitet og tilhørighet hører vi aldri i politisk sammenheng. Disse elementene er viktige for et godt samfunn, og disse utrykkene henger nøye sammen med lokalhistorien og de lokale kulturminnene. Det er dette som gir tidsdybde i et samfunn. Det får ikke hjelpe at vi her blir kategorisert som 60+ og gråhåret; det er her kunnskapen og erfaringen finnes! Engasjementet finnes også. Vi må bare synligjøre det.

Romerike Historielag
Tom O. Halvorsen


------
Arbeidet med boka startet for et års tid siden, og disse har vært med i arbeidet: 
Svein Sandnes, Grete Andersen, Lene Skovholt, Tom Halvorsen, Lillian Mobæk, Frank Solli, Asbjørn Langeland og Jan Erik Horgen.
Møte i komitéen for jubileumsboka: Fra v. Svein Sandnes, Grete Andersen, Lene Skovholt, Tom Halvorsen, Lillian Mobæk, Frank Solli, Asbjørn Langeland og Jan Erik Horgen. 

Korona-restriksjoner har endret veldig mange av jubileumsårets aktiviteter, men boka er klar! 😊

Kjøp av boka
Boka koster kr 350,- og kan kjøpes på Historielagets Hus i kontortiden hver torsdag fra kl. 10:00 - 17:00. Kan også bestilles på e-post til rohist@online.no eller på SMS til tlf. 482 97 462. Husk å skrive varenr. 3119 på bestillingen. Betaling med faktura eller Vipps nr. 109 338. Porto kommer i tillegg ved postforsendelse.

Se video med bildeglimt fra jubileumsboka.